I dag har jeg bare gått en bitteliten tur med Nicky. Sakte gikk vi også. Det ene kneet mitt er ekstra dårlig om dagen, og det gjør meg litt stresset. Det er nå to år siden jeg begynte på Humira, -den medisinen jeg tar mot gikten. Før det hadde jeg fått Remicade i to år, men etter de to årene mistet jeg effekten av medisinen. De høynet dosen, eller forkortet behandlingsintervallene rettere sagt, hvilket førte til at målingene på immunforsvaret mitt ble så lave at jeg ikke fikk lov å få medisinen i det hele tatt på en stund. 🙁 Dermed ble jeg grusomt dårlig. Selv spesialisten min på Haukeland fikk litt bakoversveis når han så tallene på blodprøvene mine. Senkningen (CRP) som hos en frisk person uten noen form for betennelse i kroppen ligger under 5, var oppe på 198!! 😮 Normalt hvis man får en virusinfeksjon eller noe sånt er rundt 50 tror jeg. Jeg var så godt som sengeliggende, og telte timer til neste smertestillende kunne inntas… Så fikk jeg begynne med ny medisin, og det er altså to år siden nå. Det er derfor jeg blir stresset når jeg kjenner på gikten i kroppen for tiden, og det har gått to år siden jeg begynte på ny medisin. Tenk om kroppen min bruker to år på å “tilvenne” seg disse medisintypene, så responderer den bare ikke mer på dem? Hvor lang tid tar det da før alle alternativene er prøvd, og ingen medisin virker?? Jeg må jo bare prøve å være positiv, og fortsette å være flink å gå turer med Nicky, både for hans og min egen skyld. Så håper jeg det bare er en litt dårlig periode, og at kneet blir bedre snart…