Fredag for fem uker siden ble jeg svimmel og kvalm, og tenkte jeg hadde fått meg en “kule” med omgangssyke, og/eller kanskje virus på  balansenerven eller noe siden jeg var så veldig svimmel i tillegg til kvalmen. På lørdagen ble det litt bedre, og på søndagen var jeg oppe igjen, og syns jeg hadde sluppet billig unna den “influensaen”… 😛 Et par ganger utpå ettermiddagen hadde jeg et par små svimmelhetsanfall. Sent på søndagskvelden ble jeg så svimmel at jeg måtte holde meg fast mens jeg stod på kjøkkenet. Jeg klarte ikke å fokusere øynene på noe, pluss at jeg ble skikkelig kvalm igjen. Vi hadde nok ikke tenkt særlig mer på det, hadde det ikke vært for at jeg kjente at det prikket litt i tre av fingrene på høyre hånden etterpå. Derfor bestemte vi oss for å ta turen til legevakten for sikkerhets skyld. På legevakten gjorde de masse vanlige motoriske tester. Smile, ta seg på nesen med hver hånd, rynke panne, og det de vanligvis gjør for å sjekke slagsymptomer. Ingen trodde dette kunne være slag, men siden blodtrykket mitt var hinsides høyt og jeg var så svimmel og ustø som jeg var (jeg klarte overhodet ikke å gå uten støtte), ble jeg likevel henvist til Haraldsplass for å sjekke.
På Haraldsplass ble de samme “slagtestene” tatt, og jeg ble sendt til CT av hodet mitt. Så fikk jeg endelig hvile litt, hadde hatt vondt i hodet hele natten. Fremdeles tenkte jeg bare at jeg hadde hatt meg en kraftig omgangssyke og var på bedringens vei.
Tidlig på morgenen kom legen og sa at de hadde sett en liten endring på lillehjernen på CT’en, og at de ville ta MR for å se nærmere på det. Samtidig fikk jeg beskjed om at jeg skulle flyttes til Haukeland Sykehus.
Utpå dagen etter MR, kom legen forbi igjen. Han fortalte at det så ut som om jeg hadde hatt et hjerneslag på høyre side av lillehjernen..! Jeg kvapp jo litt, men samtidig tror jeg at jeg tenkte “det kan jo ikke ha vært så alvorlig, jeg er jo bare svimmel! Snakking og all annen motorikk er jo helt fint!” Jeg spurte senere om hva han ville kalle det, et drypp, TIA, elle hva de kaller slike “småslag”? “Nei, du har hatt et slag” sa han da.

Dagen etter, etter en natt på gangen på Haraldsplass med lite og dårlig søvn, ble jeg hentet og kjørt til Haukeland. Der tok de et par MR’er til, og over de neste par dagene en masse ultralyd-undersøkelser av blodårer og hjerte og jeg vet ikke hva… Jeg ble også spurt om jeg ville være med på et forskningsprogram om unge som får slag, og det sa jeg jo ja til. 🙂

En av legene fra forskningsprosjektet tok en grundig ultralyd av bl.a. de fire store blodårene i hals/nakke opp til hjernen. Da han skulle finne den bak på høyre side, sa han litt sånn lett henslengt: “Jeg finner ikke noe blodgjennomstrømming her, jeg tror det kan ha vært der det har skjedd noe”. Og det fikk jeg bekreftet senere etter MR’ene.

Det var et hjerneslag

Slik har jeg forstått det som har skjedd: Det har vært en skade -såkalt disseksjon- på den ene hovedblodåren opp i nakken til hjernen. Når denne skaden ble et problem enten p.g.a. stopp eller lekkasje(?), har kroppen funnet ut at den ikke kunne brukes lenger, og stengt av blodgjennomstrømmingen der. 😯 Jeg har vært særdeles heldig i forhold til hvor lenge blodtilførsel til hjernen -i dette tilfellet altså lillehjernen ble begrenset derfra, og hvilke områder som fikk begrenset blodtilførsel. Når blodåren “stenges av” slik, tar det visstnok ikke lang tid før kroppen finner alternative veier å føre blod til de områdene som trenger det.

På den positive siden har jeg nå blitt scannet og undersøkt opp og i mente, og har blitt fortalt at det egentlig ikke står så verst til med hverken hjerte eller blodårer. 😉 I og med at slaget var forårsaket av en disseksjon og ikke en propp som har dannet seg selv, eller plakk i blodårene som har løsnet, så sier de at det er svært liten sjanse for at jeg får et nytt slikt hjerneslag. At blodtrykket mitt er litt høyt har jeg jo visst en stund, men når jeg nå tar medisiner for det, og trykket stabiliserer seg på normalen, er jeg visstnok ikke mer utsatt for slag (igjen) enn de fleste andre… Blodtrykksmedisinen har jeg hatt i skuffen på badet en god stund, men ikke hatt lyst å begynne å ta den 😳 Så selv om de sa på Haukeland at det ikke er noen garanti for at dette ikke hadde skjedd dersom jeg hadde tatt blodtrykkssenkende medisiner, så skal jeg ikke bli sur hvis fastlegen min ser litt strengt på meg neste gang jeg er der, og sier noe sånt som “Ja, hva var det jeg sa?!” 😛

Jeg har hatt flaks

Jeg kan le nå, men jeg har jo faktisk vært veldig heldig, så heldig at jeg ikke er helt sikker på om det har gått helt opp for meg at jeg har hatt et slag. Etter en knapp uke på Haukeland fikk jeg reise hjem, og nå føler jeg meg helt frisk igjen! Bare bittelitt følelsen av å være på en båt av og til, hvis jeg f.eks. reiser meg litt fort, eller når jeg går. Men det går fort over, og jeg regner jo med at det vil forsvinne helt etterhvert. Og de første par ukene hjemme merket jeg jo at jeg blir litt fortere sliten -i både kropp og hode- enn før, men det blir bedre og bedre! 🙂 Jeg hadde én time med en fysioterapeut, og én time med en ergoterapeut mens jeg var på Haukeland. De fant begge ut at jeg ville klare meg helt fint uten assisatanse eller opplæring hjemme. Ergoterapeuten ristet sågar litt på hodet, smilte og sa “Det er ikke ofte vi kan avslutte en slagpasient så fort”. 😀 Så det tar jeg som et godt tegn 😉

Så nå ser jeg frem til et nytt år med nye muligheter, og sier Godt Nytt Friskt År!